Abdul Nassar Saleh

Kreatør, Tekstforfatter

Kontakt

Ta kontakt

5 + 9 =

Hello World – 2

01. Om Meg

Mitt er navn er Abdul Nassar Saleh. Jeg studerer Reklame og Merkekommunikasjon ved Fagskolen Kristiania og er i siste året av det toårige studiet. Under min utdanning har jeg valgt å dykke inn i tekstfaget og det er dette området jeg er spesialisert i. Min tekstforfatterlidenskap begynte da jeg i flere år skrev musikktekster for film og TV. Mine arbeid kan høres i flere amerikanske filmer, serier og trailers. Jeg brenner for å uttrykke meg selv gjennom ord og skrive tekster som etterlater leseren med noe å gruble over.

02. Dolly Parton – No Pardon

Dette var en skolebrief som gikk ut på å lage et magasin. Magasinet skulle dra inspirasjon fra en av Dolly Partons sine sanger Coat of many colors”. Vi knyttet sangen sammen med temaet identitet. Målet med magasinet er at leseren til en viss grad kan finne seg selv eller oppnå bevissthet rundt temaet identitet. Under oppgaven fikk jeg utfordret meg selv i å skrive artikler i forskjellige sjangre og dikt.

03. Su casa es mi casa

Under denne skolebriefen fikk jeg et oppdrag om å lage en i identitet ved hjelp av lyd med Sector Alarm som kunde. Jeg måtte lage en egen jingle og minimum tre radiospotter. Målgruppen var spesifisert som familier på vei til eller fra jobb/levering eller henting. Jeg jobbet med å skrive manus til radiospottene og produsering av disse.

04. En gang en Sommer og Munnbind

Under denne briefen fikk jeg oppdrag om å skrive en tekst, lage en film og filmplakat. Teksten og filmen skulle dra inspirasjon fra talen «Dette er vann» som den amerikanske forfatteren David Foster Wallace holdt for avgangsstudentene ved Kenyon College i 2005.

Video to er en casefilm på en brief som handlet om å lage et konsept på å gjøre munnbind til sosiale medier. Mitt munnbind hadde døve, hørselshemmede og personer som ferdes i miljøet som målgruppe.

05. Dopapir for alle pengene

Under denne briefen skulle jeg skrive en kronikk om et selvvalgt tema.

«Til alle dere som hamstret dopapir i redsel for at det skulle være mangel på akkurat dette produktet i butikkene under begynnelsen av denne pandemien, butikkene har fortsatt dopapir. Og til alle dere som ikke kunne finne noe dopapir på grunn av hamstrebølgen, dere kan slappe av vel vitende om at det fortsatt finnes dopapir i butikkene.»

Ego

med Abdul Nassar Saleh | Dopapir for alle pengene

Det er ikke tull, hyllene var tomme

Panikken spredde seg gjennom folkemassene da det kom ut at mesteparten av Norge skulle stenges for å hindre smitte av koronaviruset. Folk tenkte sikkert at det var et spørsmål om tid før butikkene også stengte, det var en slags dommedagståke i lufta. Jeg kan godt skjønne at folk ville sikre seg og sine familier med nødvendigheter, men å tømme butikkene for dopapir er litt å ta i. Det fantes folk som ikke var tatt av panikken, folk som bare skulle på en normal handletur og tilfeldigvis trengte dopapir hjemme som ble møtt med tomme hyller. Noen kjørte fra butikk til butikk med håp på å få tak i dorull, uten å lykkes. Når jeg så og hørte om slike historier, spurte jeg meg selv, hvor er dugnadsånden som alle snakker om. Folk var flinke til å holde seg hjemme, alle snakket om hvor viktig det var med håndhygiene, men jeg innså veldig fort at midt i en verdenskrise, tenkte mange av oss kun på seg selv og sine.

«Butikkene har ikke mangel på varer, ingen grunn til å hamstre»

Dette er beskjeden myndighetene kom ut med til folket, men det virket ikke som om den lindret handlepanikken. Man kunne fortsatt se at enkelte varer som for eksempel toalettpapir var utsolgt i flere butikker. Det man må spørre seg selv er, kom ikke denne beskjeden fram? Jeg er ganske sikker på at de fleste av oss fulgte godt med på nyhetene da pandemien brøt ut i Norge. Da kan ikke det være uvitenhet som gjorde at folk rundt om i landet kjøpte mer dopapir enn de hadde behov for. Det må være en blanding av panikk og egoisme som tok kontroll, all følelse av fornuft og felleskap forsvant ut av vinduet. Hva skulle naboen din gjort om de måtte på do og det hadde vært mangel på dorull fra butikkenes sin side. Er det da vi skulle vist godt naboskap ved å gi dorull til de som trengte det, det er bra det ikke gikk så langt.

Hvorfor akkurat dopapir?

Er å ikke kunne tørke seg noe av det verste man kan tenke seg om verden hadde stanset opp i dag? Kan det henge sammen med at folk også hamstret mye mat, og derfor trengte de mye mer dopapir, nettopp fordi de hadde planer om å spise godt under denne krisen. Det er ingen som kan svare oss godt nok på disse spørsmålene, man kan bare spekulere. Kanskje vi hadde fått bedre svar ved å spørre noen av de som hamstret dopapir om hva de tenkte på da de gjorde dette. Det er ikke som om koronaviruset gir akutt behov for å gå på do, om den gjør det, så har de glemte å informere oss om denne siden av sykdommen. Kanskje det som blir solgt mest av i butikkene er avhengig av hvilken tid man befinner seg i, og akkurat i denne koronakrisen var dopapir noe av det folk var bekymret å gå tomt for.

Man lærer så lenge man lever

Verden har ikke blitt utsatt for en pandemi i nyere tider, derfor skjønner jeg også de fleste ble tatt på senga. Før viruset nådde Norge og herjet rundt i Kina, virket det fjernt for folk at det ville komme til vårt lille land. Nå virker det som ting har begynte å roe seg ned selv om det fortsatt meldes nye tilfeller av smittede i Norge. Det er ikke like mange mennesker i butikkene som det var i begynnelsen av krisen. Noen butikker er vanligvis flinke til åbegrense antall varer per kunde som for eksempel ved salg. Tomme hyller ville vært unngått om butikkene hadde praktisert de samme rutinene i begynnelsen av koronautbruddet i Norge. Til de som nå sitter med garasjen eller boden full av dopapir, det er bra dere slipper å handle akkurat denne varen på en stund og butikkene har fortsatt mer på lager om dere skulle gå tomt for det. Nå vi ser tilbake på denne tiden, så håper jeg at vi tenker på en ting, og det er at panikk fører til kaotisk tilstander. Jeg håper også at denne krisen gjør oss smartere og sterkere, slik at neste gang vi er i en verdenskrise, tenker vi og handler annerledes.